Veganisme: Aktivisme og rettferdighet
- abolisjonisten
- 28. mai 2024
- 5 min lesing
Oppdatert: 11. des. 2024
Mange mennesker sier de bryr seg om dyr og at de anser dyrevelferd som viktig. Men hvordan kan det da ha seg at utnyttingen er så utbredt og omfattende? Hvorfor har vi ikke kommet lenger? Heller ikke 180 år med dyrevernrett i Norge har ført til markante endringer. Videre vet vi at konsum og bruk av dyr ikke bare innebærer lidelse for dyrene, men også fører til hungersnød og alvorlige konsekvenser for miljø, klima og artsmangfold.
Det er åpenbart at vår matproduksjon, som i stor grad baserer seg på animalske produkter, er et usunt system som også er med på å definere vårt forhold til dyr. Vårt syn på dyr påvirker hvilken status vi gir dem. Selv om de er levende vesener defineres dyr som ting og eiendom. Dyr er våre slaver som kan kjøpes og selges; de er løsøre som har en økonomisk verdi eller annen nytteverdi som vi gir dem.
Bakteppet for denne behandlingen er spesiesisme (artsdiskriminering). Dyr betraktes som annenrangs, som ting som fritt kan brukes til ulike formål. Noen dyr utnevnes til familiemedlemmer mens andre får rollen som mat. Sistnevnte gruppe lever korte liv under menneskers absolutte kontroll. Dyrevelferdstilnærmingen, som kun er opptatt av hvordan utnyttingen foregår, dyrevelferdsmerker og tiltak som "Meatless Monday" er vanlige uttrykk for artsdiskriminering som oppfordrer til konsum av dyr.
I motsetning til alle andre former for diskriminering er ikke spesiesisme ulovlig. Den er normalisert og gjennomsyrer et samfunn som i stor grad er bygd på å misbruke dyr som ressurser. Dette innebærer vold og dårlig velferd for dyrene, som helt greit aksepteres som et "nødvendig" onde.
Men det må ikke være slik. Om vi bryr oss bør vi vise det, hvis ikke er det påståtte engasjementet til ingen nytte. Vi må vise solidaritet med dyrene. Mange er enige i at det er galt å påføre unødig lidelse, men fortsetter likevel å konsumere og bruke dyr. "Jeg er glad i dyr" hører vi både fra dem som spiser animalske produkter og dem som ikke gjør det. Hvordan henger dette sammen?
Jeg mener vi trenger å rydde opp i vårt syn på dyr, som er, i tillegg til spesiesisme, preget av selvmotsigelser og kognitiv dissonans. Å virkelig bry seg kommer med et ansvar. Om vi ønsker det beste for dyrene, er det da forsvarlig å fortsette å delta i utnyttingen? Eller er den rasjonelle responsen veganisme?
En vegansk levemåte betyr at vi tar avstand fra alle former for utnytting av dyr for mat, klær, underholdning eller andre formål. Et vegansk kosthold er en viktig del av denne livsstilen siden ufattelig mange dyr blir drept for mat både i Norge og verden over. I de aller fleste tilfeller fordi vi har lyst på en viss smak.
Dersom man virkelig og seriøst søker å leve et godt liv, vil det første man avstår fra alltid være bruken av animalsk føde, fordi bruken av det rett og slett er umoralsk, ettersom det involverer utøvelsen av en gjerning som er det motsatte av den moralske følelsen – drap. (Leo Tolstoy)
Vi må ikke drepe for å leve. Nødvendigheten er et viktig aspekt. Det faktum at vi ikke må spise dyr for helsens skyld og heller ikke bruke dem til andre formål betyr at vi kan slutte. Om dyr har en moralsk verdi for oss bør bruken av dem opphøre.
Da jeg ble veganer opplevde jeg det som en befrielse. Endelig stemte mine holdninger og handlinger overens. Min overbevisning og mine verdier var nå i tråd med mitt kosthold og min livsstil. Jeg ble en ekte dyrevenn. Jeg skjønte at dyrevern, som jeg var opptatt av, og veganisme var uforløselig knyttet sammen. Jeg begynte fullt ut å leve etter mine verdier og det ble en kilde til motivasjon og glede.
Gjør vi ikke det, kan dilemmaer, dårlig samvittighet, forsvarsmekanismer og unnskyldninger stå i kø. Vi vet at noe ikke stemmer og mange kvier seg for å snakke om temaet eller å se på bildene av industridyrene. Kanskje noe er ubevisst, men det merkes når kvalene er borte. Har tvilen først meldt seg med tanke på om det er forsvarlig å spise dyr for smakens skyld, hjelper det lite å bortforklare. Det er ikke redningen og gir heller ingen gode svar. Unnskyldningene fungerer ikke. Noe er galt, og vi kjenner det. Det kan arte seg som en indre strid som ikke blir borte av seg selv. Vi kan ikke få i pose og sekk; vi må velge. Hva er viktigst, indre fred og å bevare dyrenes liv - eller smak, fornøyelse og vaner?
Velger vi vegansk, får vi en mulighet til å redefinere og revitalisere vårt forhold til dyr. Å fremme veganisme er i tillegg forebyggende mot andre former for utnytting. For veganere avviser dyreforsøk, ridning og hestesport, tyrefekting, dyreparker, akvarier, jakt og fiske og kjøp av dyr. Jo flere veganere, desto bedre for alle dyrearter, inkludert de ville dyrene. Å være veganer er den viktigste aktivismeformen for dyrene, og det mest effektive vi kan gjøre mot utnytting både nå og i fremtiden. Våre valg betyr noe og gjenspeiler at vi tar dyrene på alvor.
Matvalgene våre spiller selvsagt en viktig rolle. Bare i Norge slaktes det hvert år omtrent 70 millioner kyllinger, minst 1,5 millioner griser, 1,2 millioner sau og lam, over 300.000 storfe, nesten 300 millioner oppdrettsfisk i tillegg til flere tusen individer av andre arter (Klikk her for tall på verdensbasis).
Slakt betyr en brutal død for dyrene. Veganisme derimot er en ikkevold filosofi. Tallene over gir et inntrykk av hvor mye vold det handler om. I en vegansk verden blir dyr fjernet fra profittorienterte systemer. En slik verden ville dermed vært et langt fredeligere og mer sivilisert sted for alle skapninger.
Å endre et slikt system fremstår som en nærmest umulig oppgave. Å vente på politisk handling er nytteløst tatt i betraktning hvilke holdninger overfor dyr vår nåværende regjering legger for dagen. Heldigvis kan vi gjøre noe selv. Vi kan bidra til å øke forbruket av frukt og grønt framfor kjøtt og meieriprodukter, slik at dette fører til mer støtte til produsentene på sikt. Og omvendt: husdyrproduksjon kan opphøre om nok forbrukere slutter å støtte den. Men så lenge disse animalske produktene kjøpes og en viss lønnsomhet opprettholdes, vil det være til ingen nytte å klage når subsidiene går den veien.
Å velge en vegansk livsstil fremstilles noen ganger som et vanskelig og problematisk valg. Det stemmer ikke overens med min erfaring. For det hjelper om man baserer seg på råvarer fra planteriket og ikke gjør seg avhengig av prosesserte kjøtterstatnings-produkter (disse er heller ikke så sunne). Med en løsningsorientert holdning og gode oppskrifter for hånden er det lekende lett å leve vegansk. Påstanden om at et plantebasert kosthold fører til proteinmangel er også en myte. Et økende antall mennesker over hele verden viser dette til stadighet, inkludert toppidrettsutøvere.
Veganisme byr på mange muligheter og er i mine øyne det enkleste og mest nødvendige tiltaket om vi ønsker å løse utfordringene i verden. Næringene som utnytter dyr og naturen, kan avskaffes og nye kan skapes. Vi kan lære å leve sammen med de ville dyrene som medskapninger og snu vår skamfulle historie i forhold til dyr. Hva venter vi på? Spørsmålet er ikke hvorfor veganisme - men hvorfor ikke.
Oppskrifter og inspirasjon: