Veddeløpsindustriens siste ofre
- abolisjonisten
- 19. mars
- 4 min lesing
Oppdatert: for 5 døgn siden
Så langt i år har jeg registrert 52 løpshester i min oversikt over hestedødsfall. Tallet er nok høyere, men dødsfallene er det jeg har klart å finne ut av den informasjonen som er tilgjengelig. Av de 52 hestene er 20 hester under syv år, og 17 hester ble mellom syv og ti år gamle. De resterende er eldre enn ti år. Den engelske fullblodshesten Hongkong Rebel, kaldblodstraveren Linde Faksen og varmblodstraverne Nea B.R., Ending Story, Delicious Slide og I.D. Hiisroyal ble rundt fire år gamle.
Avliving på grunn av skade er en gjenganger når det kommer til dødsårsak. Belastningsskader er en naturlig del i hestesporten. Dette gjenspeiles i travmediene, som regelmessig melder om hester som tvinges "på sidelinjen". Det skrives om comeback etter skade; skadeforfulgte hester; skadehistorikker og helseplager.
Christina K. ble landets beste "eldre" kaldblodshoppe og tjente inn over én million kroner i fjor. Nå er hun seks år og karrieren er over grunnet en alvorlig skade på gaffelbåndet på høyre bakbein. I fremtiden skal hun brukes i avl.
Den seksårige kaldblodshingsten Alm Vettori har slitt med helsen i nesten to år, blant annet med en betennelse i et kne. Kneskader og operasjoner er ikke uvanlige blant travhester.
Niårige Es Trenc har ikke vært med i et travløp siden 2023. Han har også vært utsatt for skader og er under opptrening nå.
Skadeforfulgte Eikmann ble i begynnelsen av februar avlivet etter at han pådro seg en ny skade. Han ble 15 år. I september 2023 meldte travpressen at Eikmann hadde fått enda en gaffelbåndskade og denne ble oppdaget dagen etter et løp. Dermed hadde hesten blitt påført den samme skaden på alle fire ben.
I 2024 ble det ingen løp på Mjølner J.R. fordi han ikke var frisk nok. Han ble behandlet, sprøytet med stamceller og fikk en pause. I år gikk han ett prøveløp, dermed "fikk han slippe" på grunn av seneskader. Han ble åtte år gammel.
Haslehaugens Loke ble fem år. Han ble avlivet i januar i år etter en mislykket operasjon.
Jackpot B.R., som er død nå, skiftet eier i fjor høst. Hingsten hadde til da vært innom flere trenere. Eieren opplyste til Trav365 at hesten "slet med helsen og lysten til å gå løp forsvant." Jackpot B.R. presterte dårligere i 2024, og de løpene han gikk i 2025 endte med kun én plassering. Den 16. februar travet han sitt siste løp og ni dager senere var han registrert som død. Man kan undre seg om han ble avlivet fordi løpskarrieren tok slutt. Kunne han levd videre utenfor sporten med bedre livskvalitet? Dette vet vi ikke og Jackpot B.R. ble kun åtte år gammel.
Høsten 2024 ble "dobbeltmillionæren" Todin flyttet til en ny trener for en miljøforandring. Han presterte ikke som før og ble i tillegg halsoperert. I januar i år fikk hingsten både ny eier og trener. Da ble det avdekket en gammel seneskade på høyre bakbein som ifølge treneren Harald Kvåle ikke kunne repareres. Dermed ble Todin avlivet, 11 år gammel.
Varmblodstraveren Cash Coming Up "har vandret videre". Han ble beskrevet som et talent og en seiersmaskin. Han gikk også for å være en krevende hest med temperament og en stor personlighet. Nå er han avlivet, fem år gammel.
Noen ganger drepes løpshester på grunn av atferdsutfordringer. Utfordringene kan komme av ulike årsaker, som smerter, skader og andre helseutfordringer. Noen hester er innom flere trenere og eiere i løpet av sin karriere. Etter min erfaring kan dette i seg selv oppleves som en påkjenning for dyrene. Noen hester håndterer dette bedre enn andre, men atferdsutfordringer kan oppstå som følge av omplasseringene. I tillegg er sporten i seg selv naturligvis krevende og tøff. I all hestesport, uavhengig av gren, mangler det ikke på tragiske historier og man kan lure på hvor lenge dette skal vedvare.
Kusken Adrian Kolgjini kjøpte nylig den 16 år gamle avlshingsten El Mago Pellini. Han ønsket å gi hesten en god alderdom, og uttalte følgende i et intervju: "Jeg er lei av å se hester bli vandrepokaler, jeg er lei av at folk gjør det enkelt for seg. Det finnes fantastiske hjem der ute, om man bare legger litt arbeid i det. Nå følte jeg et ansvar."
Sporten skaper overskuddshester fordi nye løpshester produseres hvert år. Da er det ikke til å unngå at mange risikerer å bli kasteballer eller avliving når karrieren er over, eller når hestene ikke presterer godt nok. Mange hester må dø når de er veldig unge ettersom bare rundt 65% av unghestene blir løpshester. Selv med tiltak fra sportens side for å få en større andel til start eller å bli omplassert, vil det fortsatt være nok som faller fra.
Noen løpshester legges ut på Finn eller Hestetorget i et forsøk på å finne et nytt hjem. Noen ganger lykkes dette, andre ganger ikke. Det kan fremstå som en lettvint løsning for å kvitte seg med en hest som ikke lenger er til nytte for sporten, særlig når en ny en muligens allerede står klar.
I denne industrien, som i andre næringer, blir utallige dyr behandlet som reproduserbare objekter. Det høye antall dødsfall og hester som dumpes hvert år illustrerer dette. En god og respektfull behandling er dermed langt i fra garantert. Og det å betegne avliving som en "verdig avslutning" fremstår som en kynisk ansvarsfraskrivelse.
Hestehold koster og de aller fleste ønsker å få noe igjen for investeringene sine. Derfor anser jeg bruken av dyr i konkurranser som høyst problematisk. Når penger og ambisjoner er involvert er faren stor for at dyrene først og fremst er et middel med en klart definert nytteverdi. Veddeløpsindustrien gjør ikke saken bedre. Derfor vil hestesporten, enten det dreier seg om trav, galopp eller ryttersporten, fortsette å kreve sine ofre.