Arbeidet med å avdekke døde hester i travsporten fortsetter. Statistikken over hestedødsfall i 2024 teller per nå 64 hester. I realiteten er tallet nok en del høyere, men det er ikke lett å fange opp alle uten tilstrekkelig tilgang til all informasjon.
Når de døde hestene føres inn i oversikten er det lett å kjenne på en følelse av avmakt, men også sinne. Hvordan kan disse dødsfallene forsvares? Så langt har verken myndighetene, sporten eller dens støttespillere ønsket eller klart å svare på dette. For unødvendig tap av liv er vanskelig å rettferdiggjøre.
Selv om 64 døde hester høres mye ut er antallet likevel ikke det mest sentrale. Det viktigste er at hestene må bøte med livet i denne sportens tjeneste. Det ønskes ingen debatt om at travsporten består fordi noen mennesker ønsker å konkurrere med dyr, og for at tilskuerne vil more seg med pengespill. For penger spiller selvsagt en viktig rolle her, da det er dette hestene misbrukes og ofres for.
Mitt inntrykk er at de fleste hester som drepes og dør i sporten går under radaren. Deres liv blir avkortet fordi de skades eller blir uønsket grunnet manglende prestasjon. Dette er tragisk og noe vi bør være langt mer kritiske til. I denne sammenheng er det også viktig å synliggjøre individene bak tallene.
Av de 64 hester er de aller fleste godt under 10 år. For eksempel var hesten Whichwitch Soa to år da hun døde. La Bella, Breakeven, Knight's Starlight, Ingeniør Ø.K. og Affen ble fire år. Er det da rart at man får et inntrykk av at det dreier seg om en bruk-og-kast holdning i sporten, og at den holdbare travhesten er ikke annet enn en fantasi? Hester som blir eldre er ofte de som senere brukes til avl og da er det naturlig at de lever noe lenger.
Denne uken starter årets Klasseløpsauksjon der åringene selges som løsøre. Flere hundre varmblods- og kaldblodshopper er allerede bedekt (gjort gravide). Slik produseres framtidens tragiske hesteskjebner.