Skuddpremie på kråker: Drap for moro skyld belønnes med offentlige midler
- abolisjonisten
- 3. sep. 2024
- 3 min lesing
Oppdatert: 11. des. 2024
Kråkejakten er i gang og det er tillatt å jakte på kråke i hele landet fram til slutten av mars. En rekke kommuner betaler en skuddpremie for hver drept fugl. Skuddpremiesatsene ser ut til å variere, men ligger mellom 50 og 100 kroner for felling av kråke.
Forskriften om jakt- og fangsttider og viltlovens paragraf 51 om skuddpremier er en skrekkelig oppsummering og påminnelse om hvor lite respekt for ville dyrs liv forvaltningen har. Det blir tydelig at ville dyr kategoriseres enten som ressurser eller skadevoldere. Kråka plasseres i siste kategori. Men hvilken konkret skade utgjør denne fuglen slik at jakten på den rettferdiggjøres?
Uvitenskapelig og utdatert
Det påstås at kråkebestanden må desimeres fordi den truer småfuglbestander. Men ifølge forskningen er dette feil, for fugleunger og egg utgjør kun en svært liten andel av kråkas diett. Kråka påvirker heller ikke reproduksjonen av f.eks. ryper. Klimaendringer og jakt regnes som en langt større trussel for rypebestanden. Derfor har et lavere jakttrykk og en redusert risiko for overbeskatning bidratt til en økende hekkebestand.
Det er mennesker som ønsker å jakte på rype og kråka tildeles rollen som en kunstig konkurrent. Kråka drepes fordi den er til, selv om den har en viktig funksjon i naturen. Åpenbart er ikke denne funksjonen nyttig nok for dem som ønsker kråkebestanden desimert. For meg gir det ikke mening at en naturlig forekommende art skal betegnes som et "skadedyr".
Å stemple dyrearter som nytte- eller skadedyr er et uttrykk for et utdatert og uvitenskapelig syn. Dessverre skjer dette svært ofte når det kommer til forvaltningen av ville dyr. Men vi burde kunne forvente en mer kunnskapsbasert tilnærming i 2024. Skuddpremier som forsterker negative holdninger og bidrar til at drap på dyr normaliseres og bagatelliseres kan med rette kalles for et gufs fra fortiden.
Individer, ikke ressurser
I forvaltningen snakkes det gjerne om høstbare overskudd i bestanden. Men kråker er individer. De er sosiale fugler som knytter tette bånd til hverandre. Kråker sørger over døde partnere, familiemedlemmer og venner. Ved jakt økes faren for at noen av disse blir borte. Siden fugler er selvbevisste og følende vesener, skaper dette betydelige lidelser. Kråkejakten er med andre ord en hensynsløs aktivitet.
Hva med etikken?
Vi vet at jakt og fangst påfører dyr store belastninger. Kråkejakten som den meningsløse jaktformen den er skaper utvilsomt unødige lidelser. Dyrevelferdsloven gir føringer for hvordan mennesker skal behandle både tamme og ville dyr. Formålet med loven er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Når kråka ikke gjør skade og kråkebestanden regulerer seg selv, hvorfor skal fuglen da utsettes for lidelse? Svaret er for underholdningens skyld og for penger. Dette er drap som hobby, finansiert med offentlige midler.
Fantasien om egenverdien
I dyrevelferdslovens paragraf 3 er begrepet egenverdi tatt inn i lovteksten. "Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker." Men ser vi på hvordan ville dyr stort sett behandles er det tydelig at ord som egenverdi, respekt og velferd blir totalt innholdsløse, til og med absurde. For i praksis må egenverdien alltid vike for nytteverdien. Om vi tok dyrene på alvor, ville ikke jakt vært tillatt i det hele tatt. Men slik er det ikke i dag, da både lovverket og samfunnet svikter dyrene det jaktes på.
Ved å utbetale skuddpremie på fugler tas det heller ikke hensyn til et endret natursyn i befolkningen. Videre krever naturkrisen et langt større vern av ville arter, ikke det motsatte. Gråspurven kan nevnes som et eksempel på en fugl som en gang var tallrik, men som nå kategoriseres som en truet art i Artsdatabanken. Kråka vurderes ennå som livskraftig. Men i Sverige er det registrert en nedgang i kråkebestanden på cirka 24 % de siste 18 år. Derfor følges det nøye med på utviklingen i Norge.
Å tviholde på drap av dyr for egen fornøyelse er derfor helt ubegripelig og svært umoralsk. Om artsmangfold, respekt og egenverdi skal bety noe, må vi fjerne skadedyrbegrepet fra vårt vokabular og fra lovtekstene. Som konsekvens av dette bør jakt, "skadefelling" og skuddpremier på levende vesener avskaffes. Ville dyr lever for sin egen del. Vår oppgave og plikt er å ta vare på naturen som deres leveområder og ellers la dyrene være i fred.