Regjeringen arbeider for tiden med en ny stortingsmelding om dyrevelferd. Det er heller tvilsomt at det vil medføre vesentlige endringer for dyrene. Alternativet til å ytterligere regulere utnyttingen er å stoppe og avskaffe den.
Spesiesisme satt i system
Den nye meldingen, som gjelder alle dyr som er omfattet av dyrevelferdsloven, skal ta hensyn til ny kunnskap om dyrevelferd og samfunnsutviklingen. Samtidig trenger næringen gode vilkår for å kunne fungere og være lønnsom. I praksis betyr det at dyrenes interesser alltid må vike. Dette fordi dyrevelferdslovgivningen regulerer selve bruken av dyrene. Dermed beskytter den først og fremst menneskers interesser av å bruke dyr som sin eiendom. Når en eiers interesser veies mot eiendommens, taper sistnevnte. Med et slikt maktforhold til grunn gir det heller ingen mening å snakke om noen form for balanse.
Det at dyr er ressurser uten rettigheter som vi fritt kan rå over endres ikke med en ny dyrevelferdsmelding. Så lenge dette er akseptert og lovlig forblir dyrene i samme situasjon. De undertrykkes fordi de er dyr. Premissene for deres livsgrunnlag baseres på deres eksistens. Da er det av liten verdi at vi sitter med en hel haug med kunnskap om at dyr er følende, tenkende og selvbevisste skapninger som ønsker å unngå lidelse og død. For det er deres nytteverdi som teller mest, og kunnskap passer ikke sammen med hvordan næringene drives.
Realiseringen av avskaffelse, som forutsetter veganisme, betyr et paradigmeskifte. At vi ikke lenger ser på dyr som ting og ressurser, men at de inkluderes i vårt moralske felleskap. Da må vi også slutte å regulere utnyttingen og ta avstand fra dyrevelferdstilnærmingen, da denne er et uttrykk for uretten som eierskap og bruk av levende vesener representerer.
Det kan fremstå forvirrende når ikke en gang dyrevernorganisasjoner kommuniserer avskaffelse som et alternativ. Det undrer meg, for om vi ønsker det beste for dyrene og en slutt på utnytting og dyremishandling er dette veien å gå. Heller ikke veganisme fremstilles som et absolutt nødvendig tiltak. Det nevnes ofte kun som én mulighet blant flere. Dette bidrar til forestillingen om at det å delta på "Meatless Monday" eller ved å kjøpe animalske produkter som har et dyrevernmerke på seg kan likestilles med å leve plantebasert.
Velferd og utnytting utelukker hverandre
Det snakkes om "dyrevelferd" i husdyrproduksjonen, selv om det med jevne mellomrom meldes om dyretragedier; om "fiskevelferd" i oppdrettsnæringen der dødeligheten er skyhøy og fisker utsettes for grusomme lidelser; om "hestevelferd" i hestesporten, til tross for at dyrene misbrukes og drepes for menneskelige ambisjoner og pengespill. Og for de utallige forsøksdyrene og de såkalte "skadedyrene" eksisterer det ingen velferd. Det er derfor en absurd definisjon av velferdsbegrepet som ligger til grunn i hver næring. Kan det bli tydeligere at vår bruk av dyr og lovgivningen som regulerer den er totalt menneskesentrert?
Det er illusorisk å tro at en ny dyrevelferdsmelding vil kunne føre til noen som helst endring. Men veganisme kan. Med flere veganere, som tar avstand fra all utnytting, kan verden bli et bedre og mindre voldelig sted for alle dyr.
Vi trenger en ærlig debatt om hvorfor vi utnytter dyr, ikke bare hvordan det gjøres. Selv om det er praktisk og fordelaktig for oss, tror jeg vi i grunn vet at utnyttingen både er unødvendig og urettferdig. Vi ønsker ikke å høre at dyrene påføres lidelse og død hver eneste dag, og at dette samtidig utgjør en stor belastning for planeten. Og alt dette fordi vi har lyst på fortjeneste og smakspreferanser. For vi må ikke skade og drepe andre for å leve godt – snarere tvert imot.